Kontrastene er store hos oss..
I helga gråt vi gledestårer for Sobia som endelig fant sitt hjem etter mange års venting. I dag renner det vonde, såre tårer for lille Tusseline som tapte kampen om livet.

Tusseline og hennes bror ble funnet ute alene. De hadde begge knekte haler og noe galt med magen. Raglefant var helt forstoppet av mose og fjær, og måtte ha tarmskylling. Da ble han god i magen og vokste seg stor og sterk!
I senere tid måtte han amputere halen fordi den ble smertefull etterhvert som han vokste til. Da er det en skade og er ikke medfødt..
Hvordan kan det ha seg at to små puser, begge ble funnet med brudd i halene sine? De var begge også veldig engstelige og redde for mennesker..
Raglefant kom seg fort både fysisk og psykisk, men det var verre med Tusseline.

tusseline

Tusseline var fryktelig redd, så redd at hun aldri helt kom over det. Hele livet hennes var i frykt, frykt for oss mennesker.. Hun søkte trygghet hos de andre kattene.
Hun kom til et erfarent fosterhjem som gjorde det de kunne for henne. De ga henne ro, tålmodighet og masse kjærlighet!
Men Tusseline vokste ikke som hun skulle og fikk større og større problemer med å holde på maten og næringen.

Hun fikk tett oppfølgning av veterinæren og vi ga henne medisiner. Vi prøvde forskjellige typer mat og tok prøver for å finne ut av hva som var galt. Mens vi ventet på prøveresultater ble tilstanden hennes verre og da svarene kom var det ingen gode nyheter. Prøvene viste ingen parasitter, ingen bakterier og da også ingenting å kunne behandle.
Da var også lille Tusseline blitt enda mindre, hun veide 1, 5kg og den friske broren veier 3 kg.
Da så vi ingen annen utvei en å la henne få fred, få fred fra smerter og angsten som jaget i henne.. Den eneste hjelpen vi kunne gi var døden, den evige søvnen.

Tankene vandrer og vi lurer på hvordan det kunne blir sånn. Var hun dumpet av noen som ikke ønsket seg kattunger? Ble hun født ute av en hjemløs mor? Hva skjedde med henne siden hun var så forferdelig redd? Hvorfor var halen knekt?
Vi tar ofte vare på kattunger som er født hjemløse og de kan bli trygge, flotte puser. Men angsten til Tusseline var så stor at noe må ha skjedd.. Vi vil aldri få vite hva.

Tusseline døde fredfylt sammen med veterinæren og fostermor som begge hadde blitt glade i denne lille jenta som kjempet så hardt. Hun døde ikke alene ute som så mange andre gjør.

Vi vet at det finnes mange små og store Tusseliner der ute som går en verre sjebne i møte. Det er også derfor vi vil fortelle denne historien. For den pjuskete, redde katten som vandrer der ute er ikke «bare en katt» men en liten personlighet som fortjener et godt liv.
De er alle individer med sin egen personlighet og historie.

Tenk på Tusseline neste gang du ser forkomne sultne kattunger, eller en voksen redd stakkars. Ikke jag dem men hjelp dem! De blir ikke mindre redde og hjemløse av å bli jaget, og når ingen bryr seg ender de ofte sine liv i smerter og ensomhet. Vi skulle gjerne ha hjulpet alle men dessverre er vi bare mennesker med begrensinger i form av økonomi og kapasitet. Vi dyrevenner må stå sammen og vi har alle et ansvar hvis man treffer et dyr som har det vondt.


Vi i Dnf er «bare» frivillige som ser en liten Tusseline i alle <3

Tusseline2