Pjusken 🐾❤️

Møt Pjusken som vi fikk inn ei helga i juli 2019 💔

Bildet sier vel alt om hvilket liv han har hatt💔 Stakkars❤️ MEN heldigvis var det en familie som brydde seg og fikk den inn. ❤️ De gav den mat og omsorg. Siden Pjusken er en sky hjemløs katt så er nok dette første gangen noen virkelig har brydd seg om han❤️🐾 Hjerteskjærende å se hvor sliten den var🐾💔 Den var hos dyrlegen, og dette var og er siste bilde av han.. 💔😢

Vi ser desverre altfor mange hjemløse katter, og det er mange slike som Pjusken rundt som trenger akutt hjelp💔 Bry dere! ❤️

Dyrebeskyttelsen Norge Farsund hjelper utrolig mange katter, men er helt avhengig at folk adopterer fra oss.

HER kommer det en tekst til ettertanke❤️ Den er skrevet til minne om Pjusken og andre hjemløse katter❤️🐾

❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️

«Jeg, en heldig katt.

Mamma, pappa, jeg vil ha en katt!

Kan ikke vi få en kattunge? Pliiiiis!

klart du kan lille venn, men husk at det er

mye ansvar med den, du må selv passe den.

Ja klart det, jeg loooover!

Slik startet mitt liv.

Jeg kom til et koselig hjem med et søtt barn som elsket å leke med meg, og jeg elsket barnet. Det var deilig å være katt. Jeg fikk masse kos, god mat,Jeg fikk ligge i sengen din, vi lekte i flere timer hver dag, og du fortalte meg dine hemmeligheter i stille timer.

Jeg vokste og ble større og sterkere, voksen snart.

Leken ble borte, de jaget meg unna når jeg kom for å få kos, hva skjedde? Gjorde jeg noe galt?

Jeg prøvde mer, men nå kastet de meg ut i flere timer.

Timene ute ble lengre, ble til dager,de reiste bort,

og de glemte sette mat til meg.

Men de kommer nok snart tilbake, jeg kan jo bare fange mus så lenge.

Tiden gikk,de kom tilbake,men jeg fikk ikke komme inn.

Jeg prøvde mjaue, skrape på døren, men de hørte meg ikke?

Jeg ga opp etter noen uker, ingen åpnet, slapp meg inn.

Det var andre katter som var som meg,

De fortalte at de hadde opplevd det samme,

at de var elsket til de ble store, til det ble ferie,

da var kattesnusken bare i veien, en irritasjon de ville bli kvitt. Noen sa at andre hadde blitt kastet i søppelposer,

noen satt ut i esker ved veien, til og med kjørt lagt ut på fjellet og levnet der. Mange hadde blitt mishandlet, sa de.

Jeg kunne ikke tro det, sa at; De har det bare travelt,

jeg får nok komme hjem snart. Bare vent å se!

De andre kattene såg på meg med tomme triste øyne, men hva visst vel de? De som  hadde sår på kroppen, ødelagte tenner, såre øyne av betennelser, klumper i pelsen, de var jo ikke søt som meg.

Dumme utekatter, de vet ingenting.

Jeg så meg selv i dag, i en vanndam jeg skulle drikke av.

Jeg rygget, tenkte; Hvem er den stygge, gamle katten jeg ser?

Som har stygge sår i fjeset og på kroppen, ødelagte tenner, klumpete pels, såre øyne av betennelser, og tomt trist blikk.

Jeg fikk klump i halsen, jeg visste plutselig hvem det var. Jeg kjente tårene presse på,  og savnet, det store savnet etter mine folk, mitt barn, rev i hjertet mitt.

Nå husket jeg det klart, selv om det var mange år siden.

Jeg så noen mennesker i dag, skumle med en kasse. Jeg ville rømme, men jeg har brukket ene foten min, så jeg klarer ikke.

Å nei, de tar meg! Skal det bli min tur nå å oppleve alt det stygge?

Men hva er dette, de løfter meg  forsiktig, de prater som mine mennesker gjorde for lenge siden?

De vil at jeg skal spise og drikke, men jeg er så sliten,

kjære dere, jeg klarer ikke.

De sier de synes synd i meg, at jeg fortjente bedre,

at de er sinte over de onde menneske der ute.

At det er synd det må ende slik.

Hvordan slik, hva snakker de om?

Men de er gode disse menneskene, og det er varmt inne,

så nålen jeg får i poten min er greit mot denne godheten

som jeg har savnet så inderlig lenge.

Jeg er sliten, jeg vil bare sove nå når jeg endelig er inne

igjen. Smertene forsvinner, jeg svever, hører stemmene

deres bli borte, og mitt barns stemme kommer til meg.

Kom pus, kom  å lek med meg, jeg vil kose.

Fineste pusen, jeg elsker deg, kom hit davel.

Fang leken, du er så søøøøt pus.

Jeg kommer mitt lille barn, bare gi meg litt tid.

Vi svever oppover i et vakkert lys,

og jeg maler, jeg er lykkelig, ingen smerter,

ingen kaster stener etter meg, jager meg.

Det er bare stille fred.

Takk for hjelpen mennesker, takk for at

dere hjalp meg få en verdig slutt.

Jeg er en heldig katt.

Av Harrieth inger K. Sara

07.07-19

🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾❤️🐾