Klarer katten seg som hjemløs?

Det finnes mange myter om katten, og en av dem er at katten har ni liv og at den alltid klarer seg. Vi som jobber med dyr vet bedre.
Vi vet at katten har kun et liv, og at den er like glad i sitt liv som meg og deg er glad i vårt liv.
Katten føler glede og sorg, den føler metthet og sult, den fryser og den kjenner smerte og ensomhet. Katten ønsker å føle seg trygg og ivaretatt selv om den er et selvstendig vesen.

Kattene trenger oss mennesker for å klare seg. Vi må huske at den ikke er en naturlig del av vår fauna og er ikke skapt for klimaet i Norge. Katten ble importert til Norge og er ikke nært beslektet til gaupa, det er forøvrig også en myte. Det er ingen som tror at en liten puddel vil klare vinteren i Norge på egenhånd selv om den er nærmere beslektet til ulven en det katten er til gaupa. Det som blir kalt «villkatter» er hjemløse katter som en gang hadde et hjem, de kan også ha levd slik i generasjoner og er derfor redde for oss mennesker.


En frivillig forteller om sitt første møte med en skadet hjemløs katt:

Det var i romjula og det var kaldt, mange minus og snø.
En kveld fikk vi telefon fra et par som hadde kommet over en bylt som lå under snøen. Da de tok en nærmere kikk så de at det var en liten katt som lå der og det var enda liv i han. De pakket han inn i et teppe og leverte han til oss.

Da jeg kom for å hjelpe til fant jeg en forfrossen liten kropp ved ovnen mens kollegaen min var i telefonen med veterinæren. Jeg satt meg ned ved siden av han og da løftet han hode og så på meg med øyne så fulle av betennelse at han såvidt klarte å åpne dem. Han skulle egentlig være hvit og gråsvart men pelsen hans var brun og skitten.

Tårne mine rant stille og jeg snakket mykt til han og sa vi skulle hjelpe han. Jeg ville ikke klappe han for jeg var redd for å skremme han, viste ikke noe om han og viste ikke om han var vant til mennesker eller redd for oss. 

Jeg ville ikke gi han ytterlige påkjenninger så jeg holdt litt avstand mens jeg hele tiden snakket rolig. Han begynte å røre forsiktig på seg og klarte å komme seg på beina. Jeg tenkte at jeg hadde skremt han, men så gjorde han noe som rørte meg langt inn i sjelen.. Han slepte seg bort til meg, brukte sine siste krefter og krøp opp i fanget mitt. Han rørte seg aldri mer. Da rant tårene i strie strømmer.. Jeg fikk se den utmagrede kroppen hans og da jeg tok på han kunne jeg kjenne hvert eneste bein i den tynne lille kroppen. Han hadde ikke smakt tørt eller vått på lenge, veldig lenge. Jeg strøk den harde, rare kroppen og holdt han helt til det var tid til å gå til dyrlegen. Jeg håper han kjente hvor glad jeg ble i han og hvor inderlig jeg ønsket at han skulle klare seg! Det er rart, det var en fremmed katt men jeg var glad i han fra første stund!

Da vi kom til veterinæren måtte vi gi han et navn og navnet ble Snaps. 

Snaps var så dehydrert at skinnet hans kunne formes som en leireklump. Det ene øyet hans måtte tvinges opp pga betennelsen, ørene hans og nesen hans var nesten tette av graps og temperaturen hans var skremmende lav.. Veterinæren sa at dette har skjedd over lang tid, dette er ikke en ulykke som har skjedd, dette er en hjemløs katt.
De hjemløse har ingen som kan hjelpe dem når de får betennelsestilstander, sår og infeksjoner. Kroppene deres er uttært og lite motstandsdyktige og ikke særlig istand til å bekjempe sykdommer og skader..

Snaps fikk væske og beskjed om å vente til neste dag for å ta flere prøver. Vi måtte gjøre vårt beste for å holde han i live.

Snaps3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Han ble tullet inn i tepper og lå foran ovnen.

Vi prøvde å få i han næring men Snaps orket ikke mer, han orket ikke å kjempe lenger..

Da vi kom til veterinæren dagen etterpå så gråt hun..
Grundig undersøkelse viste at kroppen hadde sluttet å virke, Snaps hadde multi organsvikt og ville dø. Det var ingenting vi kunne gjøre for han, annet en å la han slippe en seig, smertefull død..
Snaps fikk slippe men han er for alltid i mitt hjerte! Han var elsket høyt det siste døgnet i livet hans.. Jeg skulle så inderlig ønske vi fant han tidligere og at han også fikk oppleve hvordan det er å ha et kjærlig hjem hos noen som bryr seg. Slike møter setter dype potespor i hjertene våre!

Etterhvert har jeg dessverre hatt flere slike møter og et av de verste tilfellene jeg har sett var en ung katt i Flekkefjord. Vi fikk flere henvendelser på en katt i flekkefjord som hadde «kjøtt hengende ut av rompa». Da vi kom til stedet fant vi pus med en gang og det synet som møtte oss kommer jeg aldri til å glemme..

Det var en helt svart pus, ei jente som var redd for oss. Her måtte vi bruke felle for å få tak i henne. Det tok tre dager å få henne i fella, tre smertefulle dager! Hun sirklet rundt oss og fella og vi så hvordan innvollene hang ut bak. Hun satte seg ofte ned for å vaske det bort, hun må ha hatt enorme smerter! 

Da hun endelig gikk i fella dro vi rett til veterinæren. Teorien vår var at dette hadde skjedd under en fødsel, men der tok vi feil…

katten-snaps

 Det var endetarmen som hadde «vrengt» seg og dette var gjort av mennesker. Noen har ført noe skarpt opp i rompa hennes så det har blitt sår, som har ført til trykketrang og resultatet var forferdelig! En gang har hun kanskje vært tillitsfull og se hvordan menneskene belønnet den tilliten.. Det er vanskelig å vite hvor lenge hun hadde gått slik, men etter som vi forsto på henvendelsene og folk i Flekkefjord så hadde hun blitt observert slik i minst en uke. Hun har hatt en smertehelvete! Hun kunne ikke fikses og hun fikk sove den evige søvnen.

Snaps-dod

Dumping av katter

Det var hyttefolk på ferie som kom fant kattungene. Vi kom for å se for vi fikk beskjed om at de ikke så bra ut. Synet som møtte oss der faller inn i rekken av tilstander som setter dype spor.
Vi så en bitteliten lodden kropp som var dekket av kravlende larver.. Kattungen var utmattet og slapp. Vi kjørte rett til veterinæren!
Det viste seg at det var «fly-strike» larver, noe som er uvanlig på katt. De ses oftes rundt rompa på kaniner og sauer, og de nærer av avføring.
Denne lille pusen ble dumpet før den var klar for å gjøre ifra seg på egenhånd. De trenger mor til å hjelpe dem når de er så små.. Han har hatt problemer og ingen kontroll på urin/avføring og dette har ført til larver. Ikke bare var den lille kroppen dekket av krypende larver men han hadde jo ikke klart å få i seg mat og vann så han var tynn og sliten. Han hadde også øyebetennelse og innvollsorm. Etter noen dagen tapte han kampen om livets rett.. Fordi han var en uønska kattunge som eierne ikke hadde omsorg for.

Åpta

 

Dumpet åpta

 

 

 

 

 

 

Jeg høres sint og krass ut når jeg omtaler eierne som dumper kattene sine. Men det blir man etter mange møter med slike sjebner som jeg har fortalt om.. Jeg blir sint, opprørt, forbanna, skuffa, trist og føler meg så hjelpeløs! Det er mange følelser i sving og man blir ikke herdet! Mine erfaringer gjør at jeg VET hvordan de hjemløse LIDER og jeg VET at katten ikke alltid klarer seg som hjemløs. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og opplyse andre!

En kan gjøre litt – sammen kan vi gjøre mye!

Det er ikke alltid lett å oppdage hvor ille stelt det er med pusen som smyger seg rundt søppelkassene. De er sky og smetter unna når de hører mennesker. Men ofte lider de.
Her vil vi vise deg hvordan noen av tilfellene ser ut når man kommer nærme nok..

Husk at den katten som smyger seg rundt med pjuskete hale og redde øyne har et hjerte som banker og en kropp som kjenner sult, kulde, smerte og frykt! Ikke jag den men hjelp den! Har du funnet et hjemløs katt? Les her

Saving the life of an animal may not change the world, but for that one animal
the world will change for ever!